Du har tatt det store, viktige valget. Du har skrevet under kjøpskontrakten. Du og dine er mer enn klar til å se drømmehuset reise seg, til å flytte inn. Men Rom ble ikke bygget på én dag, og det blir ikke huset ditt heller. Ting tar tid. Sånn omtrent et år, faktisk. Og det er viktig å ha avtalt tidsforløpet i forkant!
For det er faktisk en passe porsjon juss oppe i alle forventningene: Bustadoppføringslova forutsetter at leveringstidspunkt er avtalt mellom byggefirma og deg som byggherre. Og et godt råd er, her som i så mange andre sammenhenger: Benytt kontrakter fra Standard Norge. Da må byggefirmaet angi byggetid og forplikte seg til å holde denne.
Byggetid kan avtales på to ulike måter – enten ved en angitt dato for overlevering, eller et avtalt antall byggedager (omtalt i kontrakt som kalenderdager). I sistnevnte tilfelle må det tas utgangspunkt i en milepæl.
Klar, ferdig, gå
Den vanligst brukte milepælen er datoen da kommunen gir tillatelse til å sette i gang arbeidet. Fra den dagen løper byggetiden, og som oftest er det byggherren selv som sørger for grunn- og murarbeidene. Da er det normalt at kontrakten angir hvor mange dager han har til rådighet for å få gjort dette slik at byggefirmaets tømrere kan gå i gang. På samme måte kan det også avtales tid for senere egeninnsats, som for eksempel malerarbeid. Entreprenøren på sin side skal oppgi byggetid og eventuelt den tiden han trenger for å sette i gang fysisk på byggeplassen.
Antall dager som oppgis i kontrakten er kalenderdager, men tid til ferier regnes ikke med her. Det vil si at dersom byggeprosessen kommer inn i fellesferien, vil entreprenøren ha rett til 21 dagers ekstra byggetid. Det samme gjelder hvis byggetiden innbefatter jule- eller påskeferie – da får han 7 dager ekstra.
Hva hvis det oppstår forsinkelser? Da er saken klar: Entreprenøren plikter å varsle skriftlig om dette, uansett årsaken til forsinkelsene.
Hva er normal byggetid?
Man regner gjerne at 30 prosent av byggetiden går med til byggherrens egeninnsats – graving, mur, eventuell malerarbeid. Her går det selvsagt an å be om kortere tid i kontrakten, dersom du vet at du klarer å holde fristene.
For entreprenøren vil byggetiden variere alt etter hvilken byggemetode som brukes. Hus som settes sammen av byggeelementer har naturlig nok kortere byggetid enn boliger som blir oppført på tradisjonelt vis. Samtidig har elementhus lengre bestillingstid, slik at samlet leveringstid blir nokså lik.
En ganske normal, gjennomsnittlig byggeperiode for en liten, plassbygd enebolig vil se omtrent slik ut (oppstillingen er hentet fra Norsk standards skjema, tidsrommene er lagt inn av oss):
NB: Det kan være fristende å ville korte ned den totale byggetiden – man gleder seg jo selvsagt veldig til å kunne flytte inn. Men vær obs på at kortere byggetid kan gå ut over kvaliteten på bygget, ikke minst er faren for byggfukt stor.
Og helt til slutt: Hvis det ikke er inngått noen avtale om byggetid, tolkes loven slik at entreprenøren skal starte “snarest råd” etter at forbruker har gitt beskjed, og utføre arbeidet med “rimelig framdrift og uten unødige avbrudd.”
Relaterte artikler:
Byggeprosessen fra A til Å
Hva kan du og byggefirmaet forvente av hverandre
Derfor bør du bygge nytt
Relaterte artikler:
Byggeprosessen fra A til Å
Hva kan du og byggefirmaet forvente av hverandre
Derfor bør du bygge nytt