Fram til da var det opptil husbygger og entreprenør selv å ble enige om hva som skulle gjelde i avtalen mellom dem. Det var vanlig, i den seriøse delen av byggebransjen, å bruke Norsk Standard som grunnlag for kontraktene. Norsk Standard hadde egne standarder som regulerte kontraktsbestemmelser mellom entreprenør og byggherre.

Det fantes også utarbeidede kontraktsformularer som var basert på disse standardene, men det var ikke lovpålagt å bruke disse. Derfor kunne man se mange forskjellige og til dels dårlige kontrakter i bruk. Det var heller ikke uvanlig at det ble inngått muntlige avtaler om oppføring av bolig.

Ønske om sikkerhet
Bustadoppføringslova kom etter et ønske om å sikre mer balanserte avtaler, og for best mulig å sikre forbrukeren. Mange av elementene fra Norsk Standard ble videreført i loven, men en del nye bestemmelser er også kommet til.

Slik beskrives virkeområdene i Bustadoppføringslova:

Lova gjeld avtalar mellom entreprenør og ein forbrukar om oppføring av ny eigarbustad. Dette omfattar
a) avtale om oppføring av bygning til bustadføremål og avtale om arbeid som vert utført direkte som ledd i slik oppføring, og
b) avtale om rett til fast eigedom med ny eigarbustad når arbeid som entreprenøren står for, enno ikkje er fullført på avtaletida.

Kapittel IX gjeld avtalar mellom ein konsulent og ein forbrukar om planlegging av oppføring av bygning til bustadføremål eller planlegging av arbeid som vert utført direkte som ledd i slik oppføring.

Oppføring av ny eigarbustad omfattar her i lova òg oppføring av fritidshus. Eigarseksjon vert rekna som eigarbustad. Full ombygging skal reknast likt med oppføring.

Det er altså ikke lenger slik at man kan velge om bestemmelsene i loven skal virke. Bustadoppføringslova vil gjelde uansett hva som måtte være avtalt.

Norges Byggstandardiseringsråd har, i samarbeid med flere bransjeorganisasjoner og andre organisasjoner, utarbeidet byggeblanketter til utfylling som kontraktsdokumenter. De vanligste er Byggeblankett 3425 og Byggeblankett 3427. 3425 brukes når forbrukeren selv eier tomta, mens 3427 brukes når avtalen også skal omfatte rett til tomt.

Fremdeles hender det at andre blanketter brukes. Bustadoppføringlova vil gjelde uansett, men du som forbruker anbefales sterk å be om standard byggeblanketter.

Mange viktige forhold
Bustadoppføringslova regulerer mange viktige forhold for partene og gir forbrukeren rettigheter på viktige områder. Bruk av byggeblankettene bidrar til å sikre at det gjøres klarest mulig avtale på viktige områder:

• Kontraktsummen og hva som omfattes av leveransen.  
• Sikkerhetsstillelse (garanti) for oppfyllelse av kontrakten. Entreprenøren skal stille sikkerhet i form av garanti for at kontraktforpliktelsene oppfylles, både i byggetiden og i garantitiden. Selv om dette framgår av avtaledokumentet, opplever forbrukere fra tid til annen at entreprenøren likevel ikke stiller sikkerhet. Et godt råd er derfor: Sørg for å få garantidokumentet i hende!
• Tidsfrister er en viktig del av avtalen. Det avtales vanligvis tidsfrister både for entreprenørens arbeid og for forbrukerens eget arbeid. Holder ikke entreprenøren sine tidsfrister, gir det som regel forbrukeren rett til dagmulkt.
• Overtakelse og sluttoppgjør. Det er formelle krav til hvordan prosessen med overtakelse og sluttoppgjør skal gjennomføres. Det er viktig å sette seg inn i reglene og forholde seg til disse.

Relaterte artikler:
Sjekk boligleverandøreren før du signerer

Relaterte artikler:
Sjekk boligleverandøreren før du signerer